Kjeragbolten, min første fjelltur

I går dro ”bestefar”, Marita, Zenta, Ida og jeg til Kjerag for å gå inn til Kjeragbolten. Det var i alle fall det de tobente fortalte med, så jeg får stole på det. Det var litt av en svingete vei inn, og jeg ble bilsyk, noe jeg aldri pleier å være. Det er så ekkelt å være kvalm, men det ga seg når jeg fikk kommet ut i frisk luft.

 

”Bestefar” hadde hørt at det var noen bratte stigninger både opp og ned, så både to og firbente hadde psyket seg opp. Det var oppholds vær når vi startet 10.30, men det begynte og blåse ganske kraftig. Bra jeg var i bånd, hvis ikke så hadde lille jeg på 5 kg blåst bort (eller, det var kanskje å ta i litt). Når vi kom ned i en dal etter den første ”klatreetappa” som jeg vil kalle det, så skinte sola. Det var så fint der, og jeg fikk drukket vann og badet litt. Det er det bilder av på mamma sitt web album som bestefar har tatt.

 

Trykk på bildet under, og ta en titt på bildene fra min første fjelltur

 

 

 

Det var som sagt litt av noen stigninger, og jeg var glad jeg hadde på meg selen, som mamma fila meg nedover fjellet med. Oppover måtte jeg få litt hjelp, og ble løfta fra hylle til hylle. Har aldri gått i sånt fjell jeg. Det var nesten ikke trær der, og det syntes jeg var litt rart. Da fortalte mamma at det ikke vokste så mye trær så langt over havet. Hvorfor skal havet bestemme hvor det skal vokse trær? Nei, det skjønner jeg ikke.

 

Etter at vi hadde kommet oss opp på det siste fjellet hvor selve bolten (hva nå det er?) var, begynte det å regne. Huff, det var ikke gøy, for jeg hater regn. Men så kom vi endelig fram til denne bolten. Det var bare en stein mellom to klipper, også var det bare hvitt ellers der. Var ikke så spes, men så ble jeg fortalt at det var vist 1000 meter rett ned. Det skjønner til og med jeg var ganske mye. Vi fikk ikke de 1000 meterne ned på grunn av alt det hvite, som vist heter tåke.

 

Vi gikk til og med på snø. Det hører jo vinteren til. Mye rart på det fjellet der. Det var mye å oppleve, ja. Til og med de tobente ble firbente mange ganger. De måtte bruke de armene, som det heter, til å klatre med. Jaja, kanskje vi ikke er så forskjellig. Veldig våte kom vi ned til bilen 16.30. Det var litt av en tur, og mamma og bestefar sa at vi skulle prøve å gå inn der en gang det var fint vær, men det blir ikke i år 🙂

 

Mira..

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: