….
Jeg heter Ida og en vakker vår dag i 88 ble jeg født. Bor i en ”liten” (er ikke så lite lenger) bygd utenfor nor for Oslo. Der har jeg bodd i snart de 20 årene jeg har levd. Bor sammen med mamma, Mira og katten Arnt. Pappa bor i på det vakre sør-vestland, nærmere bestemt Farsund, hvor det er deilig å nyte de flotte sommerdagene.
“Bygda mi”
Farsund ute i havgapet
Flotte strender i Farsund
Jeg er akkurat ferdig med det siste året med tegning på vgs, og nå i år skal jeg ha ett fri år. Har begynt å jobbe i barnehage nå, så det blir ikke helt fri. Jeg er veldig gla i dyr, og drømmen er å få jobbe med dyr. Får se hva tiden bringer.
Nå planlegger jeg en hund til, en Saluki. Har vært så heldig å bli kjent med den fantastiske rasen, og den fascinerer meg virkelig. Litt usikkert når det blir, men ikke on så alt for lenge.
Dyr har alltid vært i livet mitt. Min onkel har gård og der er jeg så å si oppvokst i fjøset, og har mange fine minner der i fra. Vært med på oppturer som å ta i mot kalver, grisunger og lam, og nedturer når dyr har gått bort.
Hjemme har vi også hatt dyr. Kaniner så lenge jeg kan huske, så kom Dachsen Fia til familien når jeg var fire år. Hun var ei bestemt frøken, som har lært meg mye på godt og vondt.
Fia var god på drev, og pappa ville ha valper på henne. Det kom to valper til verden, som spiste seg gode og feite. Vi beholdt Zenta, og Tess flyttet til hannhundens eier. Fia måtte avlives når hun var 13 år, og lever livet på de evige jaktmarker nå.
Fia og de feite valpene
Jeg har også hatt rotte, marsvin, kanin, gullfisk og en Perser katt som het Sara som døde da hun bare var 2 år gammel, av en hjertefeil.
Zenta og meg
Det var litt om meg 
