I går var jeg mange timer i skogen med tre andre hunder og en hets uten å gå et eneste skritt.. Tenk dere det a! Jeg fikk nemlig sitte i vogna bak hesten sammen med Anne-Karin og mamma. De sa jeg var for ung til å gå bak vogna som de andre måtte gjøre, og jeg var i grunn gla for det. De så jo nesten ingen ting bak der, mens jeg hadde den fine utsikten.
Rumpa til Banjar
Og dissa som måtte gå bak..
På vei hjem fra skogen så jeg en liten Dachs. Den likna veldig på Mira, og når vi kom litt nærmere var det henne. Hu var på tur med bestemor og hennes venninne. Må si jeg var litt stolt når jeg satt bak i vogna der 
Men tilbake til denne hesten… Den var stor ass..! Var kjempe skummel i starten , men etter tre timer bak han ble jeg liksom vandt til han. Så når vi var framme igjen og jeg var ute av vogna turte jeg å hilse på han. Banjar fortalte han at han het. Og han var veldig rolig, godt vandt med hunder og gjorde ingen ting av jeg snuste på han.
Når jeg kom hjem sovna jeg med en gang. Var så utrolig sliten, men jeg syntes det var litt rart siden jeg ikke hadde gjort noen verdens ting. Mamma forklarte at det var nok fordi jeg hadde opplevd noe nytt.. Ja, det var nytt for meg å ”gå” tur i skogen og bli trekt av en kjempe hest.
Senere på ettermiddagen dro Mira, mamma og jeg til Maridalen og gikk en liten tur med mormor Bess, Indiana, Qui og Kristin. Så jeg fikk jo løpt litt med de da, og det var kjempe gøy som vanlig!
Kajsa..
