
Vi fikk til slutt somla oss opp på lørdags formiddag, for vi skulle gå tur hos mamman til Linn på Lindeberg. Det var til sammen 12 hunder, 1 Jack Russel, 1 Rottweiler, 1 Schafer, 2 Carin terriere og 7 Salukir. Godt og blandet, og det gikk kjempe greit. Niki løp for det meste meg Tia og Qui, og koste seg i snøen. Ble ikke så mange bilder på denne turen, men her kommer ett.

I dag, Søndag, våkna vi opp til en herlig sol. Gikk ut for å knipse noe bilder av jentene som vi skal bruke til julekort. Så her kommer noen..







Møtte også på Snuppa på jordet. Hun er fra samme kennel som Mira (Limore) og Mira er halv tante til henne (Miras halvbror er faren). Fikk noen bilder av henne også

Senere på dagen ble jeg og Niki med Gro, Janne og fire Bernere på tur oppi skogen her. Var Nikis første møte med Berner gjengen, og hun syntes de var store og skumle. De er snille som dagen er lang, og tok Niki godt i mot. Men Niki stolte ikke helt på det, og holt seg i nærheten av meg meste parten av tiden. Hun tinte mer og mer opp hetter hvert, men det ble ikke så mye løping og herjing som hun pleier å gjøre når hun er løs. Det går seg nok til etter hvert, etter turer og treninger med de store dråga av no bamser :p Mira har blitt hjemme på begge disse turene. Magen vokser, så da får hun ta det litt med ro. Er nok noen babyer inni den store magen (som skal bli større, siden ikke terminen er før nyttårsaften).



Nå i ettermiddag har Mira, Niki, mamma, min bror og jeg vært hos tante, onkel og mine fettere på gården hvor mamma og egentlig (har vært der utrolig mye) jeg er oppvokst. Der var det juleverksted så jeg har lært meg å lage noen fancy stjerner! Mira og Niki koste seg med mye kos og klapp på hvert sitt fang. Merker på Mira at hun er drektig, fordi hun er mye roligere. Er ikke like interessant å snoke rundt i alle kriker og kroker, men vil heller ligge på fanget og sove. Niki er jo roligheten selv, så hun slår seg til ro bare det er et fang, eller en stol å ligge i.
Niki kjeder seg litt (eller mye?) når hun er alene med Mira. Så hun finner på no sprell. Jeg og de jeg har pratet med om problemet, mener hun ikke er sliten nok mentalt når jeg går fra henne. Så jeg prøver så godt jeg kan å få henne til å bruke hodet, i tillegg til turene hun får. Det er blitt bedring, men det går så opp og ned med hvordan det ser ut når jeg kommer hjem. Jeg har is i magen, og håper dette vil gi seg etter hvert. Har et bilde som viser hvordan det ser ut når jeg lokker opp døra til soverommet mitt.. Ofte det er bedre og noen ganger værre.. Uvant for meg..

2 Kommentarer
januar 11, 2009 at 18:39
uh.. dramatisk, hehe !
Mvh Tanya + voffser
http://www.2008tamara.wordpress.com
januar 11, 2009 at 19:04
Hehe.. Du mener det siste bilde? Ja, det er litt dramatisk å komme hjem og er spennende å se hvordan det ser ut.. Men er fort glemt når det vaska og rydda……