…eller, jeg var jo ikke helt alene da. Bestemor passa jo på meg. Alt begynte med at mamma begynte og pakke i bagene sine. Noe jeg fort la merke til var at hun bare pakka sine egne ting, og ikke noe som tilhørte meg.
Hva er det for noe? Får ikke jeg liv til å være med?
Nei, jeg fikk vist ikke det. Så jeg måtte vinke ha det til mamma, med bestemor. Hun var borte helt fra onsdags kveld, til søndag morgen. Har aldri vært så lenge ”alene” jeg, men jeg koste meg jo med bestemor, selv om jeg savna mamma innimellom.
Mira..
