Skinnet kan bedra

 

 

 

Ser ikke denne puse-katten søt og uskyldig ut? 

 

Men det er han ikke!! Makan til katte skal du lete lenge etter. Virkelig en sær type, og ingen skal få pelle han på nesa. Når vi får besøk, og han syntes besøket tar seg litt vel til rette når de setter seg ved siden av han i sofaen, (som han mener er hans sofa) kan han plutselig sitte i armen. Heldig vis har han litt kontroll på klør og tenner, og det har ikke skjedd noen ulykker ennå :p

 

Han har et bord som han får lov til å klore på. Dette boret har mamma nå satt vekk, noe som irriterer Arnt og gjør han veldig gretten. Han prøver seg på diverse andre møbler, noe han ikke får lov til av oss eller av husets politi, nemlig Mira. Mira dytter og jager han vekk hvis han prøver seg på noe annet en bordet.

   

 

I julen og på nyåret når det var så kaldt var han ekstra gretten siden det bare ble noen korte turer ut. Og det gikk ut over oss, selv om han kunne vært mer ute, men ikke orket på grunn av kulden naturlig nok. Da var det å legge seg for å sove oppå kjøkkenbordet og rase ned det som sto i veien for han på kjøkkenbenken. Han er også slik hvis vi ikke er raske nok med å slippe han ut.

 

 

Av og til er han litt flink også, slev    om han sa i fra litt for sent.. Her en natt sov han som alltid på badet.   Noen ganger liker han å sove i vasken, og det hadde han tydelig vis gjort denne natten. På morgenen våkner mamma av at Arnt skraper på døra hennes, og hun går ut i gangen for å slippe han ut. Så ser hun at døren til badet står åpen, og hører at vannet står på. Da har han Arnt klart å lukke opp døra fra badet selv, kommet borti springen når han reiste seg fra vasken og satte det varme vannet på full guffe. Den morgenen ble det ikke no varm dusj på matmor, for Arnt hadde brukt opp alt det varme vannet….

 

 

Men for all del, han er en artig kar å ha i hus! Han hører til i denne familien som oss andre, og det er veldig koselig når han kommer bort å skal ha litt klapp og kos innimellom eller legger seg inntil oss i sofaen

 

 

 

 

 

 

 

 

Feirer 3 års dagen hans

Herlig vinterdag

I dag har vi gått lang tur i det nydelige vinterværet som har vært i dag. Gikk i to og en halv time, så nå er vi alle tre veldig fornøyde. Gikk på en ny sti..eller er sikkert ikke ny, men ny for oss da. Kjempe fin runde!

 

Tok også en del bilder, og her ligger de.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Noen kuer vi gikk forbi..

 

 

 

Snø er ingen hinder for Mira..bare en utfordring.. 

 

Bilder her..

Ida..

X’en, Qui og Tipo

 

På lørdag som var plukka tante Kristin mamma og meg opp langs veien. I bilen var Qui og onkel Tipo. Tipo er broren til mamma i Finland, og jeg har løpt med han bare en gang før, så dette gledet jeg meg til. Når vi hadde parkert i skogen møtte vi ei som heter Stine og hennes hund X’en. Qui og onkel syntes hun var kjempe skummel, men jeg syntes hun bare var litt skummel. X’en er nemlig en Berner, og jeg har jo gått turer med mange sånne før. De er store og hårete, men de løper faktisk ikke så fort! Så hvis jeg syntes de blir litt skumle, er det bare å løpe vekk… Denne frøkna her var en taktikker, og det hadde jeg ikke venta meg. I det jeg skulle løpe forbi henne i full fart hoppe hun i meg så jeg havna langt ut i grøfta! Jeg ble helt forfjamsa jeg, så det tok en stund før jeg var på beina igjen. Var ikke vondt eller noe sånt, for jeg landa jo mykt i snøen!

 

Vi traff også en liten valp på 3 mnd. Han var litt liten for meg som er vandt til å leke med de store gutta, så  gadd ikke bruke så mye energi på han.. Når vi var på vei tilbake dukka det opp en blandingshund. Måtte boffe litt på han før jeg fant ut at han var veldig morsom å løpe med. Må si det er litt gøy å løpe med andre hunder og ikke bare arabere

 

Mira ble hjemme med bestemor for hun har som sagt løpetid. Hun skulle få slippe å ha Qui og Tipo klistra i rumpa si.. Hun blir så sint da skjønner dere.

 

Stine tok også kjempe fine bilder på turen. Her er de.. 

Kajsa

Hunder, turer og mer hunder

Den siste tiden har vi gått mange fine turer med herlige hunder. Forrige lørdag gikk vi med jentene Tia, Isis, Netti til Linn, og Nadir og Chanel til Annelise. Det skiller bare 1 mnd mellom Chanel og Kajsa, og Netti er jo bare 11 mnd, så disse tre hadde det veldig gøy sammen.

 

På Søndag gikk vi runden vår i skogen med Heidi og Lady som er blanding av Mops og Fransk Bulldog. Kajsa lurte på hva dette var for noe, men fant fort ut at hun var veldig morsom.

 

Onsdags kveld gikk vi med venninne, hennes mor, Mari og hennes Rottweiler Betty som er like gammel som Kajsa. De to fant virkelig tonen og lekte sammen hele veien.

 

Dagen etter hadde jeg fri fra jobben, og da kom Kristin og Linn hit og vi gikk innover til skytebanen. Qui var helt på tuppa etter Mira, og det var ikke så rart for hun hadde fått løpetid..

 

I dag har Kajsa og jeg gått tur i Maridalen med Kristin med mormor Bess, Indiana og Qui, og Renata med onkel Whisky. Renata tok også noen bilder, og de ble som vanlig fantastisk fine. Får å se de, trykk på bildet under.

 

 

Det har ikke blitt noen bilder fra de andre begivenhetene, fordi jeg har blitt så kresen. Må være sol ute for at jeg skal ta med kamra. For det første er ikke kamra og linsa så bra, og for det andre er ikke jeg så flink til og stille det inn.. Er vel helst det siste som stemmer mest….

 

Ida..

 

 

Litt uteliv

Noen bilder fra dagens runde i skogen og på jordet..

Inneliv

Vi har jo så å si sperret oss inne nå, og da har vi sett en del filmer og klikka rundt på nette. Kajsa ser også på film, men lurer fælt og skakker på hodet når det ikke er noen bak tv’en.. Pila på dataen (hva heter den egentlig?) skal fanges, og nå er det et lag med sikkel på skjermen og alt er litt utydelig.

 

 

 

 

 

 

 

Jentene koser seg sammen

Ida..

Godt nyttår

Nå skal dere få slippe å se ”god jul og godt nytt år” når dere klikker dere inn på siden vår. Vi har stor kost oss i julen, med familie, venner og alt som hører med. Kajsa lurte på hva det hadde gått av oss når vi tok med et tre inn.. Trær skal jo være ute, og hun så ut som et spørsmålstegn..

 

 

Mira tar den selv valgte jobben med å passe på pakkene like alvorlig i år også. Kajsa og Zenta (pappa sin hund) kan bare glemme å nærme seg treet med pakkene under.

 

 

 

 

 

Tid for pakkeåpning for to og firbente.

 

 

 

 

Årets siste dag er den skumleste dagen for Mira stakkar. Hun er så redd på nyttårsaften, og det er ille å se. Hundene var sammen med mamma og vi var spend på hvordan Kajsa ville ta det. Hun tok det veldig bra, og lurte nok mest på hvorfor Mira var så redd.  

 

Har blitt noen små turer ut i kulda. Vi kler på oss godt alle tre, og syntes Kajsa tåler kulda overraskende bra. Hun er ikke begeistra for å ha på seg dekken, og løper ikke en meter med dekken på når jeg slipper henne løs. Da får hun løpe fra seg noen runder før jeg setter dekkene på igjen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Ida..

God Jul

Brrrrrr

 

 

I dag dro mamma oss og kamra ut og ned på jordet i 10 kalde. Var vist så fint vær og ta bilder i. Syntes ikke det var så fint når jeg kom rett fra en var seng, og ut i den kulden.. Det hjalp å løpe, for da ble det ikke så kaldt. Stakkars Mira, hun går jo konstant med snø til over brystet. Det må være kaldt for henne…Brrrr..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Følelsen av å være Mira..Brrr

 

 

                                                   

Ble en liten pause før det ringte på døren, og det var tante Kristin. Og når hun dukker opp er ikke mormor, Indiana og Qui langt unna. De lå i bilen, hvor jeg skulle inn også på min faste plass i ”bagarsen”. Turen gikk opp i skogen, og inn på en sti jeg går veldig ofte. Er veldig gøy å vise mormor og de andre alle de kule stedene å løpe som bare jeg vet om. Mira går ikke så mye utenfor stien skjønner du, hun har så veldig korte ben og syntes det naturlig nok det ikke er så godt å skrape magen opp.

 

 

 

Mira og gjengen, jeg klarerjo ikke stå rolig og da får jeg heller ikke bli med på slike bilder.

 

 

 

 

Men når godbitene kommer fram, stikker jeg innom for å få med med litt av det.

 

 

 

 

FLERE BILDER HER

 

Kajsa..

Vi fant..

..vi fant, en setter.. Hun løp rundt på gangveien når vi var på vei til skogen. Var litt skummelt, siden det er mye trafikk der. Vi tok henne med til dyrlegen for å se om hun hadde chipp. Den fant ikke dyrlegen (selv om det viste seg at hun har), og da var det bare å ta henne med hjem, og håpe at noen ville savne henne å ringe.

 

 

Hun likte veldig godt sengen til Kajsa og følte seg som hjemme med en gang. I det jeg begynte å like henne veldig godt, ringer telefonen til mamma. Det var hennes eier som var veldig lettet over å høre at hun var hos oss. Hun hadde forsvunnet fra eieren i skogen, og havnet helt her nede hos oss og det er et stykke det..

 

Etter hun ble gjenforent med sin eier igjen, prøvde mamma, Kajsa og meg oss på en tur igjen. Det ble en liten en på jordet her, så det ble ikke noe skogstur som både Kajsa og jeg hadde håpet på…:(

 

Pudder snø

 

 

Full frt sm vanlig

 

 

Motvind

 

 

 

 

 

 

 

Mira..

Søsken <3

 

Se så søte de er sammen:)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Men de er som søsken flest…

 

Ida

Halvt ÅR!!

 

Plutselig har Kajsa blitt ½ år gammel. Syntes ikke det er lenge siden jeg måtte bære henne over halve turen, og var helt av i armene etterpå. Heldigvis klarer og orker hun å gå selv nå. Men samtidig føler jeg at det er lenge siden hun var en hjelpesløs valp…eller hun er jo fortsatt valp da. Trodde det ville være mye mer styr å ha en såpass stor valp i hus, men Kajsa er og har egentlig alltid vært veldig enkel og grei å ha med å gjøre. Skal innrømme at jeg ikke akkurat gledet meg så voldsomt til å få valp, men dette har gått veldig mye bedre enn forventet, og gleder meg til resten av valpetiden

 

Dagene går som vanlig her. Og koser oss med turer i skogen alene eller sammen med andre. Var så fin himmel her en ettermiddag. Prøvde å ta et bilde, men ble ikke så bra.

 

 

Gikk tur med Z, Embla med matmor gro her om dagen. Ikke enkelt å få tatt bilde av Kajsa, for hun fram og tilbake, opp og ned på samme tid. Spinn vill rett og slett. Men Mira sitter pent sammen med Z

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ida..

Vinterland

 

Tok med kamra og hundene på jordet i dag for å prøve å ta noen bilder til julekort. Ikke enkelt skal jeg si dere, eneste som klarer å sitte rolig når jeg ber om det er Mira. Hun andre løper rundt som en gal, og når hun en sjelden gang står rolig er ikke Mira der. Skal ikke være enkelt, så det blir nok en annen vri på årets julekort.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ida..

Nydeligste

Er hun ikke bare skjønn? Man blir kanskje ”blind” på egne ”barn”, men jeg mener at Mira er den søteste hunden i hele verden!!

 

Bilder fra dagens jordetur hvor jeg prøvde å ta noen bilder til årets julekort..

 

Ida..

Meg da?

Namme..?

 

Det skal jammen jeg ha også!!

 

 

Tante, hva med meg..hva med meg?? Er jeg virkelig så liten at du ikke ser meg tante?

 

PS: Jeg fikk til slutt

 

Mira..