Tok med kamra og hundene på jordet i dag for å prøve å ta noen bilder til julekort. Ikke enkelt skal jeg si dere, eneste som klarer å sitte rolig når jeg ber om det er Mira. Hun andre løper rundt som en gal, og når hun en sjelden gang står rolig er ikke Mira der. Skal ikke være enkelt, så det blir nok en annen vri på årets julekort.
Ida..
Er hun ikke bare skjønn? Man blir kanskje ”blind” på egne ”barn”, men jeg mener at Mira er den søteste hunden i hele verden!!
Bilder fra dagens jordetur hvor jeg prøvde å ta noen bilder til årets julekort..
Ida..
Namme..?
Det skal jammen jeg ha også!!
Tante, hva med meg..hva med meg?? Er jeg virkelig så liten at du ikke ser meg tante?
PS: Jeg fikk til slutt 
Mira..
I går gikk mamma, Kajsa og jeg tur med tante Kristin, Indiana, Bess og Qui. Vi to har alltid hatt et øye for hverandre og jeg tror det er vår felles flotte farge som vi begge blir tiltrukket av. Qui pleier ikke å være så innpåsliten som det han var i går. Kanskje det hadde noe med at solen var framme for første gang på flere uker, og fargen min kom virkelig til sin rett da. Måtte rett og slett prate litt til han, og fortelle han hvordan man skal behandle damer.
Flere bilder fra turen finner du her.. Og for al del, det var en kjempe fin tur. Egentlig liker jeg å få litt oppmerksomhet fra gutta også..
Mira..
Er det Mira som er liten eller senga som er for stor?
Tror det er en kombinasjon, men samme kan det være, for Mira liker senga..
Deler gjerne også..
Ida…
Annen hver dag har vi tre en slik en. For jeg jobber nemlig bare 50%.. Er så utrolig godt, men skal begynne å jobbe mer på nyåret, så det blir litt mer penger. Syntes det har været kjempe bra å ha fått brukt så mye tid på Kajsa som valp, og selvfølgelig Mira.
Mira har fast plass under dataen.. Helst ville hun ha ligget på fanget, noe hun gjør med en gang jeg legger fra meg dataen.
Men etter noen late timer, bærer det ut i skogen. Får gått tur når det ennå er lyst! Liker å slippe hodelykte, og knall og fall i mørten….
Ida..
Her konkurrerer to forskjellige Gravhunder om hvem som graver det største, fineste og dypeste hullet side om side. Den Danske Gravhunden Mira, og den Arabiske Gravhunden Netti.
Tror aldri de ble enige om hvem som vant, og kenner jeg de rett tar de nok opp konkurransen på neste tur.
Ida..
Er vant til å bli jaget av noe lite og rødt, men ikke hver dag jeg blir jaget av noe stort og rødt. Man merker den store forskjellen på størrelsen mellom Mira og Qui nå man løper for livet, og det ikke hjelper. Jogger jo bare foran Mira, men på turen på lørdag fikk jeg virkelig kjørt meg..!
Redd meg mamma!!!
Flere bilder fra turen finner du her..!
Kajsa
Noen dårlige bilder fra Kajsas første møte med snø i begynnelsen av november. Syntes det hvite på bakken var litt rart, men fant raskt ut at det var gøy å springe i Så nå håper både Mira, Kajsa og jeg på at det kan komme litt snø som kan bli liggende!!
Ida..
På Lørdag var det utstilling i Kongsberghallen og jeg hadde meldt Kajsa på valpeshow. Vi fikk sitte på med Linn, og det var jeg veldig gla for fordi det hadde kommet snø kvelden og natten før. Turen til Kløfta hvor jeg møtte Linn, var første gang jeg kjørte på snø…hehe.. :S
Tilbake til utstillingen.. Det var to valper på meldt og det var Kajsa selvfølgelig og Chanel som Kajsa kjenner fra før av. Jeg er ikke spesielt gla i å gå i ringen, men det er vel ingen når de har gjort det bare har gjort det en gang før. Øvelse gjør vel mester:)
Dommeren var Bernadette Beare fra Irland. Og hun tok seg god tid til både valpene og de voksne. Hun kom med tips til hva jeg burde trene på til neste gang også 
Så var det Chanel sin tur til å bedømmes. De to har ikke sett hverandre på lenge, men Kajsa kjente henne igjen med en gang. Måtte holde henne igjen så hun ikke løp ut i ringen til Chanel
Så skulle de to gå mot hverandre, og de ville nok heller leke sammen en å måtte løpe i ringen. Chanel vant og ble beste tispe, og BIR. Gratulerer så mye Annelise! Kajsa fikk en kjempe fin kritikk og jeg var storfornøyd med dagen. Målet mitt var jo å ”overleve” i ringen, og det gjorde jeg jo. Så kanskje det ikke blir så ille neste gagn. Pluss at Kajsa fikk en fin opplevelse i ringen.
Netto debuterte i juniorklasse og fikk CK og ble 4 beste tispe. Kjempe bra til å være akkurat 9 mnd og ennå en ”liten” valp. Egil til Bente, (som var med å hente Kajsa i Finland) ble beste hannhund med cert og ble BIM. Gratulerer så mye med det første certet Bente og Egil!
Ida..
Forrige helg skulle jeg passe Bess, Indiana og Qui for Kristin i hennes leilighet i Oslo. Mira var så heldig å få bli hjemme med mamma, og jeg tror hun var fornøyd med å være litt alene.
Etter at jeg hadde fått pakka meg inn i leiligheten til Kristin, og fått i meg litt mat ble jeg så trøtt at jeg gikk å la meg. Hadde stått opp 05.00 den morgenen :O Jeg skulle tross alt sove ”alene” i storbyen, så det var best å låse døren ordentlig med både den vanlige låsen og sikkerhets låsen. Etter en god natt søvn skulle jeg ut med hundene. Det måtte vente et par, tre timer, for jeg fikk ikke opp sikkerhets låsen. Den satt bom fast og rikka seg ikke. Strevde helt sikkert i en halv time før jeg innså at jeg hadde låst meg selv inne. Heldigvis kom min fetter å låste meg ut
Teite teite nøkkel som bare kan låses opp utnifra..!
Når jeg endelig var sluppet fri gikk Kajsa og jeg ned til Grünerløkka for å ta en kaffe med ei venninne som jeg ikke hadde sett på lenge. På Kaffebrenneriet var det et bord ledig til oss, og etter en god stund kom Marte ut med kaffen. Skulle bli godt med noe varmt på denne grå og kalde høst dagen. En mann med en Boxser stoppet og lurte på om hundene kunne hilse. De fikk hilse, og det Kajsa syntes den var veldig hyggelig etter hvert. Et lite øyeblikk fulgte jeg ikke med på Kajsa, og i løpe at de få sekundene fant Kajsa ut at denne Boxseren var litt skummel like vel, så det var best å løpe unna den. Selv om hun bare er 5 mnd, er hun blitt ganske sterk, og det var ikke noe problem å velte både meg, stolen og bordet med to kopper kaffe som landet på meg som kava på bakken. Jeg landet sånn at jeg fikk med meg de fleste reaksjonene til de andre kaffè besøkende. Jeg tror hele Grünerløkka fikk det med seg, men Marte syntes jeg redda meg fint inn..latter løser det meste..:D Vi fikk i alle fall en hyggelig prat, selv om det ikke ble noe kaffe:) Jeg sier bare bønder i byen…
Mormor Bess Indiana
Qui koser seg også
Kajsa storkoste seg når hun fikk lov til å ligge i sofaen!!
Så var helgen snart over, og da dro jeg med hundene og gikk tur på en skogsvei her jeg bor. Da var Mira med også, og hun var så gla for å se oss alle igjen. Kristin var også gla for å se hundene sine igjen like hele
Ida..
Er litt treg med å oppdatere denna bloggen, men i alle fall for to uker siden var det siste kvelden for Kajsa og meg på valpekurset. Dere har sikkert fått med dere at ikke Kajsa syntes det er spesielt spennende å gjøre det jeg ber henne om, så jeg har hatt litt å jobbe med. Hjemme trente vi korte korte økter, for å lykkes, men på valpekurset ble det litt for mye trening, selv om vi hadde mange pauser. I følge Kajsa var ikke pausene lange nok…
Det ble jo plutselig så mørkt etter vi stilte klokka, og vi så ingen verdens ting på den plassen vi pleide å trene på. Gangveien forbi var fint opplyst, så da stilte vi oss opp der. Med nytt miljø trodde jeg i alle fall ikke at jeg kom til å fange Kajsas oppmerksomhet. Der tok jeg feil.. Hun snudde ikke ryggen til og overså meg nå jeg ba henne sitte for eksempel Kanskje hun hørte hva jeg tenkte, eller skulle vise de andre at hun kan hun også. Hun kom til og med når vi hadde innkalling gjennom en ”tunnel” av hunder. Trodde det var en gylden mulighet til å bølle litt med de andre, men hun valgte heller å komme til mamma..! Flinke jenta mi det.
Nå er det bare å jobbe videre!
Ida..
Tenkte jeg skulle fortelle litt om skogdagen jeg var med på med valpekurset for en stund siden.. Jeg syntes jo at valpekurs er kjelelig som sagt, men når ordet skog var med, kan dette kanskje bli gøy.. For i skogen liker jeg meg kjempe godt, og får som regel lov til å løpe, løpe og løpe rundt.
Mamma og jeg satt på med Anne-Karin og Daytona som går på grunnkurset. Når vi var framme møtte vi mange andre fra kurset, og mange ukjente hunder også.
Det jeg skulle være med på først var søk i skogen. Da skulle mamma løpe fra meg og gjemme seg, så skulle jeg finne henne. Jeg løp alt jeg kunne den veien mamma løp og jeg fant henne med en gang.. Ja, dette må jeg si var gøy! Får løpe og godbit uten å sitte eller noe annet tull, bare for å komme!
Men…når det var ferdlig med det, gikk vi ned på parkeringsplassen, og da skulle vi trene sånn som vi gjør på kurset ellers. Guuud så kjedelig..! Satte meg heller med ryggen mot mamma, og lokka øra jeg. Hadde jo allerede smakt på godbitene når jeg løp og fant mamma, så hvorfor skulle jeg gjøre det mamma ba meg om da? Nei du, det gadd jeg rett og slett ikke.
Heldigvis kom det en opptur på slutten av dagen. Da skulle jeg også løpe etter mamma, men nå var det gangske langt. Alle hadde store forventninger til meg, for det var om å gjøre å være raskest. Hadde jo allerede vist hvor fort jeg kan løpe i skogen, så gadd ikke brife med det. Mamma løper jo så sakte og jeg tar henne igjen selv om jeg jogger bare, så gadd rett og slett ikke å ta i alt jeg. Kom på 3 plass da, og fikk en ball og et griseøre i premie
Kajsa..!
I går var jeg mange timer i skogen med tre andre hunder og en hets uten å gå et eneste skritt.. Tenk dere det a! Jeg fikk nemlig sitte i vogna bak hesten sammen med Anne-Karin og mamma. De sa jeg var for ung til å gå bak vogna som de andre måtte gjøre, og jeg var i grunn gla for det. De så jo nesten ingen ting bak der, mens jeg hadde den fine utsikten.
Rumpa til Banjar
Og dissa som måtte gå bak..
På vei hjem fra skogen så jeg en liten Dachs. Den likna veldig på Mira, og når vi kom litt nærmere var det henne. Hu var på tur med bestemor og hennes venninne. Må si jeg var litt stolt når jeg satt bak i vogna der
Men tilbake til denne hesten… Den var stor ass..! Var kjempe skummel i starten , men etter tre timer bak han ble jeg liksom vandt til han. Så når vi var framme igjen og jeg var ute av vogna turte jeg å hilse på han. Banjar fortalte han at han het. Og han var veldig rolig, godt vandt med hunder og gjorde ingen ting av jeg snuste på han.
Når jeg kom hjem sovna jeg med en gang. Var så utrolig sliten, men jeg syntes det var litt rart siden jeg ikke hadde gjort noen verdens ting. Mamma forklarte at det var nok fordi jeg hadde opplevd noe nytt.. Ja, det var nytt for meg å ”gå” tur i skogen og bli trekt av en kjempe hest.
Senere på ettermiddagen dro Mira, mamma og jeg til Maridalen og gikk en liten tur med mormor Bess, Indiana, Qui og Kristin. Så jeg fikk jo løpt litt med de da, og det var kjempe gøy som vanlig!
Kajsa..
